Trengs konsertstreaming etter korona?

Du har garantert blitt vant til digitale konserter i feeden din. Er konsertstreaming også bærekraftig etter korona?

Siden lockdown i mars har våre tanket streifet til de syke, men ikke minst til det sårt lidende kulturlivet. For hva har korona gjort med kulturen? Den livsgivende, begeistrende, sårt formidlende, overraskende, teatralske og naivistiske kulturen? Sangene vi er så glad i. Teaterstykkene vi drømmer om å se på en norsk scene, ikke bare langt borte vekk på Broadway.

Vi har tidlig sett at vi som nasjon har tatt digitale kvantesprang. Det er gammelt nytt at dette også påvirket musikkbransjen. Vi fikk tidlig presentert digitale streamingskonsepter fra blant annet Sentralen og Kulturkirken Jacob – og vipps ble i beste fall et plaster på såret for tapte billettinntekter.

Men hva nå – trenger vi streamingkonserter, også etter korona? Vi tror svaret er ja. Så lenge det blir gjort på riktig måte. La oss presentere det vi tenker er noen vesentlige poeng her.

Konsertstreaming bør skje – men må koste

  • streaming er ubetinget inkluderende
    Streaming muliggjør konsertopplevelser for et publikumsaspekt som tidligere har innfunnet seg med at det nærmeste de kommer å være publikum på konsert, er å høre på liveopptak fra Spotify i sofaen. Streaming er udiskriminerende, raust inkluderende. De av oss som er for syke eller som av andre grunner ikke kan delta fysisk vil likevel kunne delta på sin måte.
  • …men det må koste penger
    Det er selvsagt naturlig å tenke seg at koronasituasjonen krevde dugnadsånd også blant musikkaktører – men her er en hårfin balanse mellom å være raus og bli bidragsyter til å undergrave bransjen. Kultur er jobb. Musikk er jobb. Artistene våre må få betalt for jobben de gjør, fysisk eller digitalt
  • det må ikke erstatte fysiske konserter
    Noe det er tvilsomt at det kommer til å gjøre, men likevel. Vi tenker oss at digitale konserter gjerne kan inngå i turnéplanlegging. Hvorfor ikke invitere til streamingkonserter som slutten av en turnérekke, for eksempel?

Digital endringsvilje i bransjen – Palmesus Classics & Sjøveiv

Kulturlivet må ikke bli så redd for å miste fotfestet at det ikke synliggjøres hvilke mulighetsrom som ligger i de digitale løsningene rundt oss. Heldigvis kan vi spore en endringsvilje som sier oss at det er fullt mulig å kombinere fysiske konserter med digitale attributter. Det er helgens Palmesus Classics et eksempel på. Konserten, som hostes av Christine Dancke, er et fysisk arrangement i Kristiansands kulturbygg Kilden, og samtidig: det er fullt mulig å kjøpe digital billett for en hundrings.

Den lokale festivalen Sørveiv er et annet eksempel. I sommer presenterte de Sjøveiv, en spinn off med livekonserter av blant andre Lindskjørn. Simen Lyngroth og VIAN ombord på en seilbåt. Uten korona – ingen Sjøveiv. Ikke nok med det, når Sørveivutgaven for 2020 går av stabelen i slutten av oktober, er det i det store og det hele en heldigital festival med stort fokus på streaming av både konferanser og konserter. Festivalen har naturlig nok fått et særnorskt avtrykk med årets utgave, da samtlige artister er fra Norge. Jeg tør ikke å tenke på hvordan festivalen hadde sett ut dersom digitaliseringen ikke hadde kommet like langt når pandemien banket på døren. Og ikke minst: det åpnes opp for at flere lokale aktører får vist seg frem, all den tid europeiske acts må stå over denne utgaven av et av landets mest spennende up-and-coming festival.

Vi gleder oss til å følge både Palmesus Classics og Sørveiv 2020 fra sofaen, og er allerede spent på hva som blir det neste!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s