På kort tid har Dagny blitt et meget lovende pophåp – med god grunn
Foto: Propeller
Debut-EP’en Ultraviolet er ultrapop i beste mening. Når man hører mye musikk og er lei av å se banal-tropisk sommerpop på topplistene er det lett å miste håpet. Det er lett å tenke at barndommens elskverdige gitarriff og poprefreng er historie. At popsjangeren ikke inneholder kvaliteter lenger. Heldigvis gjør sånne som Dagny at jeg per dags dato tar feil.
Velkjent pop i særegen innpakning
Det hele åpner med «Fight Sleep» – et ypperlig eksemplar på popteft og refrenger som funker. Melodien er lett tilgjengelig og historien fortrolig. Deretter går staffettpinnen videre til tittelsporet, og god-følelsen fortsetter. Tekstene er ikke genistreker, eller originale. Men blandingen av elementene skaper en EP som fenger kun ved å sette sammen velkjente popingredienser på en særegen måte. På en Dagnymåte.
Stemmen hennes er det særegne elementet som gjør at du i 20 minutters tid tror på popmusikken igjen. Tror at det heldigvis er mulig å lage en hit. At sjangeren ikke er brukt opp. Den funker på første sporet – og holder stand helt til siste strofe på femtesporet, «Fool’s gold», samarbeidet med BØRNS.
Aldri kjedelig
Ultraviolet er lekent uten å bli banalt, enkelt uten å bli kjedelig – og allsangvennlig. Dagnys mørke, crispy og karakteristiske stemme tilfører samtlige låter dybde og egenart. Det er som om det er mulig å høre hennes energi og glede i samtlige spor. Backbeat, singelen med millioner av strømminger, viser Dagny på sitt beste: synkope, dybde, groove, guts og vilje – og særegenhet.
Takk for at du gir troen på popmusikk, Dagny!
Beste spor: Backbeat
